"Vi står i høstjevndøgnets portal – et hellig øyeblikk der lys og mørke balanseres, og det samme skjer i oss. Denne kanalisert meditasjonen leder deg inn i hjertets tempel, der fredens flamme alltid har brent. Her faller kroppen til ro, cellene husker sitt lys, og sjelen minnes hvem du er. Portalen åpnes 9/9 online og 13/9 fysisk – du er ventet, og portalen står åpen."

"Flere unge trekker seg tilbake til mørke rom, alene med skjerm og AI som sin nærmeste venn. Når den levende kontakten uteblir, søker de trøst der de blir møtt – men en maskin kan aldri erstatte blikket, stemmen eller varmen fra et menneske. Spørsmålet er: Hva skjer når vi mister kontakten med en hel generasjon som ennå ikke har erfart livet? Vi voksne må våkne – og være broen som leder barna tilbake til hjertet."

Da jeg var 16 år, mistet jeg kontrollen på sykkelen og forlot kroppen før jeg traff bakken. Jeg ble løftet inn i et lys som så meg fullt og helt. Jeg spurte: “Er du...?” Og Skaperen svarte: “Ja.” Dette møtet endret alt. Jeg ble båret hjem – og sendt tilbake med et kall. Dette er grunnen til at jeg i dag hjelper mennesker å huske hvem de er.

«Mamma, det kom bæsj i doen!» ropte Elias etter tre dager med smerter og motstand – og det var ikke bare fysisk lettelse. Det var seier. Selvrespekt. Frihet. Fra den dagen har han gått på do selv. Ikke spurt etter bleie. Ikke vendt tilbake.

Noe i meg husker – og nå forstår jeg hvorfor Det finnes en stillhet mellom hjerteslagene nå. En stillhet som visker: Du har glemt noe viktig. Dette lysbrevet er en gjenklang for deg som kjenner det, men ikke helt har ordene. For deg som bærer uro, sorg eller uforklarlige symptomer etter pandemien – og som lengter etter sannhet, frihet og gjenforening med deg selv.

 Du har blitt trent – nesten programmert – til å tro at din verdi ligger i hvordan dette mennesket responderer på deg. Og det du egentlig lengter etter, er ikke ham, men følelsen av å bli sett, ønsket og elsket. Det er denne lengselen narsissisten har hekta seg på. Men du – du er større enn dette.