"Vi står i høstjevndøgnets portal – et hellig øyeblikk der lys og mørke balanseres, og det samme skjer i oss. Denne kanalisert meditasjonen leder deg inn i hjertets tempel, der fredens flamme alltid har brent. Her faller kroppen til ro, cellene husker sitt lys, og sjelen minnes hvem du er. Portalen åpnes 9/9 online og 13/9 fysisk – du er ventet, og portalen står åpen."

"Flere unge trekker seg tilbake til mørke rom, alene med skjerm og AI som sin nærmeste venn. Når den levende kontakten uteblir, søker de trøst der de blir møtt – men en maskin kan aldri erstatte blikket, stemmen eller varmen fra et menneske. Spørsmålet er: Hva skjer når vi mister kontakten med en hel generasjon som ennå ikke har erfart livet? Vi voksne må våkne – og være broen som leder barna tilbake til hjertet."

En varm, sannferdig tekst om barn og familier som rammes av systemsvikt. Uten pekefinger – men med åpne spørsmål om hvem vi har blitt som samfunn. For barna. For sannheten. For lyset som må inn i det mørkeste rommet.

*«Du spør deg selv: Hvorfor skjer dette igjen? Jeg trodde jeg hadde forstått. Jeg trodde jeg var ferdig med dette. Men hva om det ikke handler om å feile? Hva om det handler om noe mye dypere som endelig er klart til å komme frem i lyset? Kroppen husker det hodet har glemt. Sjelelige gjenklanger er ikke straff – de er invitasjoner. Til å hente tilbake kraft. Til å huske hvem du er.»*

Både kraften din, lekenheten, gleden, men også sårbarheten, det myke og tårene. Her er det rom for alle følelser og uttrykk. Hele deg er velkommen.

Da jeg var 16 år, mistet jeg kontrollen på sykkelen og forlot kroppen før jeg traff bakken. Jeg ble løftet inn i et lys som så meg fullt og helt. Jeg spurte: “Er du...?” Og Skaperen svarte: “Ja.” Dette møtet endret alt. Jeg ble båret hjem – og sendt tilbake med et kall. Dette er grunnen til at jeg i dag hjelper mennesker å huske hvem de er.

Vi lever nå i skjæringspunktet mellom verdener – en tid hvor alt gammelt smuldrer for å gi rom til det opprinnelige lyset som igjen får strømme fritt. Det som én gang var begravd under regler, roller og frykt, reiser seg nå i hjertene til dem som kjenner kallet bak stillheten. Det er ikke et opprør, men en gjenfødsel. Ikke en bevegelse, men en bølge. Ikke en ideologi, men en aktivering av det evige nærværet i deg. Midt i verdens støy åpner det seg en bro – usynlig for øyet,

Domen er ikke slutten – den er terskelen.Og du… er selve nøkkelen.»🕊️To ganger har jeg vært på terskelen mellom liv og død. Nå deler jeg det jeg så.En artikkel om glemsel, frihet og hvorfor du husker akkurat nå. Les: Domens hemmelighet – og hvorfor vi glemte