Sannheten – de som aldri fikk komme hjem

For barna. For sannheten. For lyset som skal inn i det mørkeste rommet. Av Pearl Lodur-Lionheart, terapeut med 40 års erfaring

Det finnes historier jeg har båret med meg hele livet. Historier hvis smerte fortsatt lever i øynene til dem som fortalte dem. Historier fra barn og familier som aldri ble hørt. Noen lever fortsatt. Mange gjør det ikke.

Dette er ikke en artikkel om skyld. Det er ikke et oppgjør med enkeltmennesker. Det er et rop for å se – et rop for å huske – et rop for å vende tilbake til kjærligheten. Dette er en bønn. Og en påminnelse.

Når kjærligheten blir straffet

Jeg har møtt foreldre som elsker barna sine. Dypt, ærlig og med hele sitt hjerte. Foreldre som har vært villige til å lære, vokse, be om hjelp, erkjenne feil. Og likevel har de mistet barna sine – ikke til sykdom, ikke til ulykker – men til et system som tok dem. Barna kom tilbake som fremmede. Noen kom aldri tilbake. Noen ble rusavhengige. Noen endte i prostitusjon. Andre orket ikke å leve mer.

Dette handler ikke bare om dem. Det handler om oss. Om hvem vi har blitt.

Hvordan har vi kommet hit – til et samfunn der kjærlighet må godkjennes, måles og dokumenteres før den får være ekte? Hvordan har vi kommet dit at mødre og fedre mister barna sine – uten vold, uten overgrep, uten kriminalitet – men fordi noen sa de var "ustabile", "alternative", "annerledes", eller rett og slett for kjærlige? Hvordan?

Selv i mørkets rom finnes en sprekk for lyset. Barn som blir sett, reiser seg. Og med dem – reiser fremtiden seg.

Fra terapeutenes rom

Gjennom førti år har jeg lyttet. Barn har hvisket. Foreldre har grått i armene mine.

De har fortalt om overgrep på instutisjoner. Om å bli holdt fanget. Om voksne som ikke så. Om systemer som løy. Om rettssaler der sannheten aldri fikk plass.

De har fortalt om psykologer som vitnet mot dem uten å ha møtt den. Om sakkyndige som aldri hørte barnets stemme. Om dommere og politi som allerede hadde bestemt seg. Om barn som endte livet fordi ingen trodde dem.

Jeg har også møtt barnevernsansatte, lærere og helsepersonell som har sagt opp på dagen – fordi hjertet deres ikke lenger kunne være en del av det de ble bedt om å gjøre.

Jeg spør – ikke med pekefinger, men med åpent hjerte:

Hva er det vi beskytter? Hva er det vi frykter, som gjør at vi heller fratar barnet sin familie og kjærlighet enn å våge å støtte den?

Hva er det som skjer når de som roper varsko blir kalt ekstreme – mens de som tier får jobbe videre?

Hva er det med et samfunn der det er tryggere å følge skjemaer enn å følge samvittighet? Og midt i alt dette er det noe viktig jeg må si. Noe som må være krystallklart, for at vi ikke skal blande kortene. Når hjelp virkelig er hjelp – og når den ikke er det Det finnes barn som trenger barnevernets hjelp. Barn som lever i fare. Barn som må få et nytt hjem. Dette er ikke de barna vi snakker om her. Dette handler om de som urettmessig blir revet bort fra sin familie og sin trygghet – barna som mister sin verden uten at kjærligheten noen gang var fraværende.

Det skjer her. I Norge.

Jeg har bodd mange år i Andesfjellene i Sør-Amerika. Der var korrupsjonen synlig – alle visste hva den var.

I Norge er den skjult. Den går i dresser, i journaler, i barnevernssaker, i domstoler, i utdanning, i helsevesenet og i media. Men den er der. Og barna bærer regningen.

Ikke alle – men for mange. Ikke alle barnevern, alle institusjoner, alle ansatte – men nok til at det ikke lenger er unntak. Nok til at mønstrene er synlige. Nok til at vi må våkne.

Et barn burde aldri kjent på stillheten. Aldri følt det å miste sin familie. Ensomhet, redsel og sorg – traumer med stor T.

Kan vi våkne uten å hate? Ja. Kan vi stille spørsmål uten å knuse? Ja. Kan vi åpne for sannhet uten å lage fiender? Ja – om vi gjør det med kjærlighet som ledestjerne.

Til deg som leser

Kanskje du kjenner noen som ble rammet. Kanskje du selv har kjent maktesløsheten. Kanskje du har vært taus. Kanskje du jobber i systemet og vet at noe ikke stemmer.

Du trenger ikke rope. Du trenger ikke anklage. Men du kan stille spørsmål. Du kan være det mennesket som sier:

"Ikke i mitt navn. Ikke i mitt barns navn. Ikke i vårt samfunn."

Her sitter et barn som aldri burde kjent denne stillheten. Eller ensomhet, redsel eller sorg –men lyset venter rett utenfor bildet. Dette skjer nå Flere begynner å dokumentere – både fagpersoner, foreldre og overlevende. Noen av disse inkluderer:

• Rune Fardal – varsler om feil i sakkyndighet og system

• Aron Johansen / Nabovarsel – bok og dokumentasjon om strukturell svikt og overgrep

• Faktisk.no – informasjon om slike bevegelser

• NOU 2017:12 – Svikt og svik – offisiell rapport
  

Avslutning

Det som skjer med barna, skjer med fremtiden. Et samfunn som ikke ser sine egne sår, kan heller ikke lege dem. Det er tid for å se. Tid for å lytte. Tid for å skape nytt.

Om forfatteren: Pearl er Norges første spesialist i barne- og ungdomshypnose, med 40 års erfaring som terapeut. Hun driver Lionheart Hypnoterapi og har viet sitt liv til å hjelpe barn, familier og mennesker i oppvåkning. Som Pearl selv forteller: "Jeg kommer fra linjer av de som ser. Jeg er her for de nye – for å minne dem om hvem de er. Tiden er inne til å reise seg. Jeg står med deg – til du står i din egen kraft."

Hun er i gang med å skrive trilogien «Over terskelen – en ny jord reiser seg i hjertene våre» – en bokserie som vokser frem av levende erfaringer, indre visjon og hjertets kall. Ordene er allerede her. Utgivelsen vil komme når tiden og støtten er moden.

Jeg kommer fra linjer av de som ser. Jeg er her for de nye – for å minne dem om hvem de er. Tiden er inne til å reise seg. Jeg står med deg – til du står i din egen kraft.

Pearl Lodur-Lionheart  Lionheart Hypnoterapi

Gratis telefonkonsultasjon

30

Book nå

Terapeutportrett :

Pearl Lodur-Lionheart er en terapeut som arbeider i skjæringspunktet mellom det bevisste og det ubevisste – der ekte transformasjon skjer..

Hun har jobbet med mennesker i over 40 år, og bringer en unik tilstedeværelse, visdom og kjærlighet inn i hvert eneste møte.

Hennes spesialitet er barnehypnose, men hun arbeider også med ungdom, voksne, eldre og par – med blandt annet metoder som hypnose, pust, NLP, positiv psykologi, mindfullness, bevistgjøring -Pearl er også en sertifisert inne Positive Parenting Coach, QHHT, regresjon og fremmer intuitiv heling.

Pearl ser ikke på problemer som feil – men som invitasjoner. Fokus holder på hva som fungerer fremfor hva som ikke fungerer. 

Hun møter mennesker der de er, og hjelper dem å finne tilbake til seg selv – i trygghet og egen kraft.