Selektiv mutisme hos barn – Når stillheten rommer en hel verden
Når stemmen finnes inni deg, men kroppen holder ordene tilbake
Om barnets indre verden, nervesystemets beskyttelse og veien fra taushet til trygghet
Av Pearl Lodur Lionheart | Lionheart Hypnoterapi En fordypningsartikkel om selektiv mutisme, barnets indre verden og veien mot større trygghet.
Denne artikkelen er skrevet for deg som ønsker å forstå mer enn det som er synlig på overflaten. Her møtes faglig kunnskap, terapeutisk erfaring gjennom mer enn 40 år og et helhetlig perspektiv på barnet bak stillheten.
Sett deg gjerne godt til rette, og les i ditt eget tempo. Noen tekster er ment å gi raske svar. Andre inviterer til dypere forståelse.
Tenk deg at du har noe du virkelig ønsker å si.
Du kjenner ordene. Du vet hva du vil fortelle. Kanskje har du allerede formulert hele setningen inni deg.
Så kommer øyeblikket.
Noen ser på deg. Noen stiller et spørsmål. Noen venter på svaret ditt.
Og plutselig skjer det noe.
Halsen strammer seg. Hjertet slår raskere. Pusten forandrer seg. Kanskje kjenner du deg helt stiv i kroppen, eller opplever at tankene plutselig blir tomme.
Du ønsker å svare.
Men stemmen kommer liksom aldri helt frem.
Og mens menneskene rundt deg venter, vokser følelsen av å være fanget i din egen taushet.
Du har en stemme. Du har tanker, følelser, meninger og en hel verden inni deg.
Og kanskje er det nettopp denne verdenen du så inderlig ønsker at noen skal få møte.
Dette er en del av virkeligheten for mennesker som lever med selektiv mutisme.
Bak stillheten finnes et menneske som fortjener å bli forstått. Selektiv mutisme hos barn, ungdom og voksne handler om langt mer enn ordene som ikke kommer frem. Bak stillheten finnes et helt menneske med tanker, følelser, ressurser og en indre verden som fortjener å bli møtt med trygghet, forståelse og respekt.
Hva er selektiv mutisme hos barn, ungdom og voksne?
Selektiv mutisme hos barn, ungdom og voksne er en angstrelatert tilstand der mennesket opplever vanskeligheter med å snakke i bestemte sosiale situasjoner, samtidig som det kan snakke fritt i andre sammenhenger.
Et barn kan for eksempel snakke fritt, le, synge og fortelle historier hjemme, men bli helt stille i barnehagen eller på skolen.
En ungdom kan snakke med sine nærmeste venner, men oppleve at stemmen stopper når læreren stiller et spørsmål.
En voksen kan ha en naturlig og trygg stemme i private omgivelser, men oppleve sterke sperrer i møter, sosiale sammenhenger eller situasjoner hvor oppmerksomheten rettes mot vedkommende.
Ordet selektiv kan gi inntrykk av at mennesket selv velger når det vil snakke.
For den som opplever selektiv mutisme, er tausheten vanligvis ufrivillig. Det handler om en reaksjon knyttet til angst og opplevd utrygghet. Stemmen er tilgjengelig. Evnen til å snakke er der. Men i bestemte situasjoner blir tilgangen til stemmen vanskelig.
Og dette skillet er helt avgjørende for hvordan vi møter mennesket.
Hva skjer egentlig i kroppen når ordene stopper?
For å forstå selektiv mutisme må vi se på sammenhengen mellom hjernen, nervesystemet, følelsene og kroppens beskyttelsesreaksjoner. Menneskets nervesystem vurderer kontinuerlig om omgivelsene oppleves trygge. Denne vurderingen skjer ofte raskere enn den bevisste tanken.
Når hjernen oppfatter en situasjon som truende, kan kroppens alarmsystem aktiveres.
Amygdala, som inngår i hjernens nettverk for bearbeiding av frykt og betydningsfulle sanseinntrykk, spiller en rolle i denne prosessen.
Det autonome nervesystemet kan samtidig påvirke hjerterytme, pust, muskelspenning og kroppslig beredskap.
Hos enkelte mennesker kan sterk angst utløse en reaksjon som minner om å fryse til.
Kroppen blir anspent. Bevegelsene reduseres. Blikkontakt kan bli vanskelig. Stemmen kan oppleves utilgjengelig.
Mennesket kan fremdeles være fullt oppmerksomt på det som skjer. Det kan høre spørsmålene. Det kan forstå forventningene. Det kan kjenne ønsket om å svare.
Og likevel oppleve at ordene stopper.
Dette er en mulig måte å forstå de kroppslige reaksjonene ved selektiv mutisme på. Forskningen beskriver flere samvirkende mekanismer, og opplevelsene varierer fra menneske til menneske.
Når halsen blir stedet hvor ordene stanser
Mange beskriver selektiv mutisme som en fysisk sperre.
Som om halsen lukker seg. Som om stemmen forsvinner akkurat når den trengs.
Angst kan påvirke pustemønster, spenning i hals og kjeve, stemmebruk og koordineringen som kreves for å snakke.
Derfor er det viktig å møte hele menneskets opplevelse. Når kroppen forbinder det å snakke med fare, forventning, oppmerksomhet eller ubehag, kan selve forsøket på å snakke øke aktiveringen.
Og jo sterkere presset blir, desto vanskeligere kan det oppleves.
Veien videre begynner derfor ofte med å redusere presset og bygge trygghet.
Da jeg møtte barna som lærte meg å lytte til stillheten
For mange år siden ble jeg headhuntet til England for å arbeide som spesiallærer og spesialpedagog med en gruppe barn med selektiv mutisme.
Det ble en erfaring som har fulgt meg gjennom livet. Det jeg husker aller sterkest, er gnisten i øynene deres. Den levende iveren som kunne våkne når de oppdaget at jeg hadde tid.
Tid til å være sammen med dem. Tid til å se dem. Tid til å lytte, også når ordene uteble.
Jeg møtte barn med rike indre verdener. Barn som hadde så mye å uttrykke, og som viste meg hvor betydningsfullt det kunne være å få oppleve at et annet menneske virkelig var til stede.
Jeg kom med min nysgjerrighet og min vilje til å forstå. Og jeg lot meg invitere inn.
Inn i leken, forestillingene, opplevelsene og den verdenen de selv kjente så godt.
Jeg oppdaget hvor mye som kunne skje når jeg fulgte barnet, fremfor å forsøke å lede det raskt videre.
For når et barn kjenner at det blir møtt, kan noe begynne å forandre seg.
Blikket.
Kroppsspråket.
Nysgjerrigheten.
Tilliten.
Og noen ganger også motet til å uttrykke seg på nye måter. Jeg lærte å bygge broen fra der barnet allerede var. Dette ble et grunnleggende prinsipp i mitt terapeutiske arbeid.
Barnet ditt kom til en annen verden enn den du selv vokste opp i
Dette er noe jeg ønsker å løfte frem til alle foreldre.
Barnet ditt vokser opp i en verden med andre sosiale forventninger, kommunikasjonsformer og påvirkninger enn mange av oss voksne opplevde.
Barnehage, skole, sosiale medier, digitale fellesskap, prestasjoner, sammenligning og forventninger kan påvirke hvordan barn opplever seg selv.
Noen barn møter disse arenaene med stor nysgjerrighet.
Andre har et mer følsomt temperament, større varsomhet i møte med nye mennesker eller en sterkere reaksjon på sosial oppmerksomhet.
Selektiv mutisme har vanligvis en sammensatt bakgrunn, hvor blant annet angst, temperament, individuelle utviklingsforhold og miljømessige faktorer kan spille inn.
Vi må derfor være varsomme med å lete etter én bestemt hendelse eller én bestemt årsak.
Det viktigste spørsmålet blir:
Hva trenger akkurat dette barnet for å oppleve større trygghet, mestring og frihet til å uttrykke seg?
Glenn Doman og barnets utviklingspotensial
En av menneskene som har inspirert meg gjennom livet, er Glenn Doman.
Han var en amerikansk fysioterapeut og grunnlegger av The Institutes for the Achievement of Human Potential, kjent for sine ideer om tidlig stimulering og barns utviklingsmuligheter.
Jeg studerte hans prinsipper og arbeidet med dem også i min egen familie.
Sammen med min tidligere mann la jeg stor vekt på tidlig læring, stimulering, nysgjerrighet og barnets iboende ressurser. Min yngste sønn kunne fremsi alfabetet før han fylte ett år. Dette demonstrerte han også foran journalister. Jeg husker så godt den fantastiske nysgjerrigheten han hadde allerede som bitte liten.
Før han fylte tre år, både leste og skrev han. Det var noe som vokste helt naturlig frem, drevet av hans egen interesse, utforskertrang og glede over å oppdage hva bokstaver og ord kunne brukes til.
Og vet du hva? Før han engang hadde fylt tre år, satte han seg fore å skrive brev til selveste kongen! Historien fikk til og med oppmerksomhet i avisen.
For meg var dette langt mer enn historien om en liten gutt som lærte å lese og skrive tidlig.
Det handlet om å få være vitne til hva som kan blomstre i et barn når vi voksne gir plass til nysgjerrigheten, følger barnets initiativ og lar læringen vokse frem gjennom glede og frivillighet.
Og kanskje er det nettopp dette barna våre trenger aller mest. Voksne som ser gnisten i øynene deres, tar den på alvor og gir den rom til å vokse.
For noen ganger er vår aller viktigste oppgave som voksne ganske enkelt å oppdage det barnet allerede bærer i seg.
For meg ble dette en personlig erfaring som styrket min interesse for barns læringspotensial og utvikling.
Domans metoder har samtidig møtt vitenskapelig kritikk, og flere av behandlingspåstandene hans har begrenset forskningsstøtte. Jeg omtaler ham derfor som en viktig personlig inspirasjonskilde, samtidig som mitt arbeid med selektiv mutisme må bygge på den kunnskapen vi har om angst, læring, kommunikasjon og utvikling i dag.
Det som særlig har fulgt meg, er respekten for hvor forskjellig barn lærer, sanser og uttrykker seg. Glenn Doman og barns tidlige utvikling
Glenn Doman var en amerikansk pioner innen tidlig læring og grunnlegger av The Institutes for the Achievement of Human Potential. Doman arbeidet ut fra en overbevisning om at små barn har et stort potensial for læring, og la særlig vekt på stimulering, nysgjerrighet og foreldrenes betydning i barnets utvikling.
Hans arbeid gir et interessant perspektiv på hvor tidlig barns interesse for blant annet språk og lesing kan vekkes. Samtidig er flere av metodene hans faglig omdiskutert og ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert.
Når alle sier: «Du må bare prøve å snakke»
Forestill deg et barn som sitter i klasserommet.
Læreren stiller et spørsmål.
Barnet vet svaret.
Men idet oppmerksomheten rettes mot barnet, begynner kroppen å reagere.
Andre barn ser bort.
Stillheten blir merkbar.
Noen sier kanskje:
«Kom igjen, du kan jo dette.»
«Vi venter på deg.»
«Du snakker jo hjemme.»
Ordene kan være ment som oppmuntring.
Men for et barn som allerede er aktivert av angst, kan forventningen gjøre situasjonen enda vanskeligere.
Barnet kan begynne å grue seg til neste gang det får et spørsmål.
Kanskje forsøker barnet å gjøre seg usynlig.
Kanskje unngår det situasjoner hvor det forventes å snakke.
Etter hvert kan det oppstå en sirkel hvor frykten for å bli bedt om å snakke bidrar til å opprettholde tausheten.
Og midt i denne sirkelen sitter et barn som kanskje har mer å fortelle enn noen aner.
Hos meg begynner samtalen lenge før barnet sier sitt første ord
Når et barn kommer til klinikken min, har jeg allerede hatt en samtale med foreldrene. Jeg har fått høre om barnets hverdag, utfordringer, interesser og situasjonene hvor barnet opplever trygghet.
Men det er først når jeg møter barnet at jeg virkelig begynner å bli kjent med det.
Gjennom mer enn 40 år som terapeut har jeg lært hvor forskjellig vi mennesker uttrykker oss.
Et barn på fem år trenger en annen tilnærming enn et barn på syv, en ungdom på tretten eller en voksen som har båret sin taushet gjennom mange år. Jeg møter hvert menneske der det er.
Innenfor venterommet på klinikken min finnes et helt spesielt rom. Jeg kaller det gjerne rommet for det indre barnet.
Her finnes krystaller, ametyster, rosenkvarts, tigerøye, fossiler, sommerfugler, tryllestaver, hemmelige skuffer, små skatter, dukker og store, myke bamser.
Her finnes også figurene fra filmen Inside Out, hvor følelsene får sine egne ansikter og personligheter.
Glede. Sinne. Frykt. Sorg. Sjenanse. Misunnelse.
Følelser som mange barn kjenner så godt, samtidig som det kan være vanskelig å sette ord på dem.
Noen barn går rett bort til krystallene. Andre trekkes mot de hemmelige skuffene. Noen blir stående foran et maleri.
Og mange søker mot den enorme kosebamsen som opptar en hel lenestol.
Den er så stor at et lite barn nesten kan forsvinne bak den.
Og akkurat der, bak en stor og myk bamse, kan begynnelsen på en trygg relasjon oppstå.
Jeg observerer.
Jeg legger merke til hva barnet trekkes mot, hva som vekker nysgjerrigheten, og hvordan barnet beveger seg i rommet.
Noen ganger blir vi værende her gjennom store deler av den første sesjonen.
For meg er dette verdifull tid.
Barnet får oppleve at det er velkomment, akkurat slik det er.
Jeg kan peke på et av maleriene og spørre:
«Hva tror du jenta som sitter på månen tenker akkurat nå?»
Og så legger jeg gjerne til:
«Du kan bare tenke på det inni deg.»
Andre ganger spør jeg hva gutten på stigen drømmer om, eller lar barnet oppdage en liten skatt i en hemmelig skuff.
På gulvet ligger også et magisk teppe.
Det hender vi setter oss på teppet og reiser i fantasien til regnskogen, hvor vi møter lydene, fargene og dyrene som lever der.
Jeg bruker gjerne musikk, små bjeller, håndpan og andre lyder når det passer barnet.
Alt dette gir meg muligheter til å bli kjent med barnets indre verden.
Og barnet kommuniserer hele tiden, på sin egen måte.
Gjennom hva det velger, hva det undersøker, hvordan det leker, og hvilke uttrykk det viser.
Det er her jeg begynner å forme det videre terapeutiske arbeidet.
Jeg velger ordene mine med omhu. Jeg bygger de individuelle hypnoseøvelsene på barnets interesser, forestillingsverden og opplevelser, og jeg samarbeider med foreldrene gjennom forløpet.
Ved selektiv mutisme er det også viktig å bygge videre fra denne tryggheten med små, gradvise steg mot muntlig kommunikasjon.
For meg er det vakre ved dette arbeidet at vi begynner med kontakt.
Og noen ganger forteller et barn meg aller mest gjennom alt det vi opplever sammen, lenge før stemmen kommer frem.
Hvordan kan vi arbeide med selektiv mutisme gjennom hypnose?
Som klinisk hypnoterapeut har jeg gjennom mer enn 40 års terapeutisk arbeid vært opptatt av sammenhengen mellom kropp, følelser, underbevisste mønstre og menneskets iboende ressurser.
I Lionheart Hypnoterapi arbeider jeg med trygghet, indre opplevelser, oppmerksomhet, forestillingsevne og gradvis utvikling av nye mestringsstrategier.
Hypnose handler i denne sammenhengen om å invitere mennesket inn i en tilstand av konsentrert oppmerksomhet, avspenning og kontakt med egne ressurser.
For enkelte kan dette gi en opplevelse av ro og større frihet til å utforske vanskelige situasjoner i sitt eget tempo.
Vi begynner med tryggheten
Det første møtet handler om å bli kjent.
Jeg ønsker å forstå mennesket bak utfordringen.
Hva liker du?
Hva gir deg glede?
Hvor kjenner du deg trygg?
Hva ønsker du å oppnå?
Hvordan foretrekker du å kommunisere?
Vi finner en form som passer den enkelte.
For noen er det naturlig å svare med ord. For andre kan vi begynne med skrift, bevegelser eller andre uttrykk.
Vi utforsker kroppens reaksjoner
Hvordan oppleves det i kroppen når noen forventer et svar?
Hvor merkes uroen?
Hva skjer med pusten?
Hvordan kjennes halsen?
Hva skjer når oppmerksomheten rettes mot deg?
Gjennom tilpassede øvelser kan vi utforske forskjellen mellom kroppslig aktivering og avspenning.
Målet er å utvikle større forståelse og
mestring av kroppens signaler.
Vi arbeider med indre trygghet og ressurser
Gjennom hypnotiske øvelser og guidet forestilling kan vi arbeide med opplevelser av trygghet, mestring og egenverdi.
Et barn kan for eksempel forestille seg et trygt sted, en støttende figur eller en situasjon hvor det opplever større frihet.
En ungdom kan arbeide med indre forestillinger knyttet til sosial trygghet og gradvis mestring.
En voksen kan utforske gamle forventninger og utvikle nye måter å møte krevende situasjoner på.
Vi bygger bro til hverdagen
Den virkelige utviklingen skjer når nye erfaringer gradvis får plass i hverdagen.
Derfor er samarbeid med foreldre og, når det er aktuelt, skole eller andre fagpersoner viktig.
Vi kan arbeide med små, overkommelige steg.
Først trygg kontakt.
Deretter kanskje lyder eller ord i en trygg situasjon.
Så gradvis nye personer eller omgivelser.
Hvert steg tilpasses menneskets behov, forutsetninger og utvikling.
Målet er at stemmen skal få stadig større plass i livet, med trygghet og mestring som grunnlag.
Når forskning, erfaring og menneskelig forståelse møtes
Hva skal egentlig til for at et barn som har mistet tryggheten i sin egen stemme, igjen skal våge å bruke den?
For meg begynner svaret med å forstå hele barnet.
Gjennom mer enn 40 års terapeutisk arbeid har jeg erfart hvor mye som kan skje når et menneske blir møtt med ekte nærvær, tålmodighet, respekt og en dyp forståelse for det som ligger bak reaksjonene.
Jeg arbeider med klinisk hypnose, men mitt arbeid rommer langt mer enn selve hypnoseteknikken. Jeg trekker også inn kunnskap om barns utvikling, følelsesregulering, selvfølelse, indre trygghet, kommunikasjon, NLP og terapeutisk relasjonsarbeid.
Det er helheten i møtet med barnet som står i sentrum.
Hva forteller forskningen oss?
Klinisk hypnose har gjennom mange år vært gjenstand for forskning, blant annet innen angst, stress, smertehåndtering og medisinske prosedyrer. Forskningen viser at hypnose kan være et nyttig supplement i enkelte behandlingssituasjoner, også for barn og unge.
Det finnes dessuten omfattende faglig kunnskap om hvordan trygghet, gradvis mestring, positive erfaringer og støttende relasjoner kan bidra til å redusere angst og hjelpe barn som strever med å snakke i bestemte situasjoner.
Ved selektiv mutisme er nettopp dette sentralt. Barnet trenger å erfare at kommunikasjon kan skje uten press, og at nye skritt kan tas i et tempo som oppleves håndterbart.
For meg er dette en viktig forbindelse mellom fagkunnskapen og den måten jeg arbeider på.
Forskningen på hypnose spesifikt ved selektiv mutisme er foreløpig begrenset. Derfor ser jeg mitt hypnoterapeutiske arbeid som et individuelt tilpasset supplement til kunnskapsbasert oppfølging, der gradvis tilrettelegging, positive kommunikasjonserfaringer og samarbeid med barnets omgivelser står sentralt.
For deg som ønsker å fordype deg ytterligere, finner du faglig dokumentasjon, forskning og kilder samlet nederst i artikkelen, etter "om forfatteren".
Barnets stillhet er ikke hele barnet
Når et barn kommer til meg med selektiv mutisme, møter jeg først og fremst et barn med en egen personlighet, en indre verden og ressurser som kanskje ennå ikke har fått komme til uttrykk i alle situasjoner.
Jeg er opptatt av å bygge en trygg relasjon, forstå barnets opplevelser og finne frem til det som vekker interesse, glede, nysgjerrighet og mestring.
Noen ganger går veien gjennom lek og fantasifulle fortellinger. Andre ganger gjennom følelsesfigurer, visualisering, hypnotiske teknikker, humor eller ganske enkelt tid sammen.
Hvert barn har sin egen vei til trygghet, og derfor tilpasser jeg arbeidet til barnets personlighet, behov og indre ressurser.
Jeg ønsker ikke bare å hjelpe barnet til å finne ordene. Jeg ønsker å hjelpe barnet til å finne tryggheten i seg selv, slik at ordene gradvis kan få større plass.
Min erfaring gjennom mer enn 40 år
Gjennom mitt arbeid med mennesker i alle aldre, og særlig gjennom min spesialisering innen barne- og ungdomshypnose, har jeg fått oppleve mange betydningsfulle utviklingsprosesser.
Gjennom årene har jeg sett hvordan et lite øyeblikk av tillit kan åpne døren til noe større. Et barn som våger å utforske, uttrykke en følelse eller ta et nytt skritt, kan være i begynnelsen av en betydningsfull utvikling.
Dette er erfaringer fra mitt eget terapeutiske arbeid, og hvert barns utvikling er unik. Gjennom årene har jeg lært hvor viktig det er å møte barnet med åpenhet, respekt og forståelse for den personligheten og de ressursene som finnes bak utfordringene.
Ved selektiv mutisme er samarbeid med foreldre, skole og eventuelle andre fagpersoner også viktig. Kunnskapsbasert oppfølging med gradvis tilrettelegging og positive kommunikasjonserfaringer gir et viktig grunnlag, og mitt terapeutiske arbeid kan bidra som et individuelt tilpasset supplement.
Lionheart metoden: Fra beskyttelse til større frihet
I Lionheart Hypnoterapi arbeider jeg med en helhetlig, individuelt tilpasset prosess som bygger på seks trinn:
Bevisstgjøring → Aksept → Forståelse → Frigjøring → Integrering → Ny retning
For meg handler bevisstgjøring om å møte det som skjer med åpenhet.
Aksept handler om å møte menneskets opplevelse med respekt.
Forståelse handler om å se sammenhenger mellom følelser, kropp, tanker og situasjoner.
Frigjøring handler om å utforske nye muligheter og redusere det som begrenser.
Integrering handler om å gjøre nye erfaringer tilgjengelige i hverdagen.
Ny retning handler om å støtte mennesket i å leve med større trygghet, selvbestemmelse og uttrykksfrihet.
Når barnet trenger at de voksne går sammen
Ved selektiv mutisme er samarbeidet mellom hjem, skole og andre viktige personer i barnets liv særlig betydningsfullt. Et barn kan snakke fritt og naturlig hjemme, samtidig som stemmen låser seg i andre situasjoner. Når vi forstår hva som skaper trygghet, og hva som utløser angst, kan vi sammen legge til rette for små, men betydningsfulle fremskritt.
Foreldrene kjenner barnet sitt.
Skolen kjenner situasjonene hvor utfordringene oppstår.
Terapeuten kan bidra med struktur, forståelse og tilpassede tiltak.
Når disse perspektivene møtes, blir det lettere å bygge en sammenhengende vei videre.
Derfor ønsker jeg en åpen og trygg dialog gjennom hele forløpet, med barnets egne behov og opplevelser i sentrum.
Antonio venter på sitt helt spesielle møte
Jeg har også en liten medarbeider som mange av barna gleder seg til å møte.
Han heter Antonio og er en syv år gammel afrikansk gråjako.
Antonio har sin egen historie. Allerede i ung alder hadde han bodd i fem forskjellige hjem før han kom til meg og fikk sitt faste hjem.
Han har lært meg mye om tillit, tålmodighet og betydningen av å få tid til å bli trygg.
Når jeg forteller barna om Antonio, vekker det ofte nysgjerrighet. Mange får et bilde av ham, og noen får en av fjærene hans som et lite minne.
Mot slutten av terapiforløpet, når forholdene ligger til rette, kan barnet få møte Antonio.
For barna som får møte Antonio, kan dette bli et helt spesielt øyeblikk, fylt av nysgjerrighet, glede og en opplevelse av kontakt på tvers av ord.
Og det er noe vakkert ved tanken på at et barn som selv kjenner på utrygghet, kan møte en fugl som også har trengt tid, omsorg og stabile relasjoner for å finne trygghet.
Møtet skjer alltid med hensyn til både barnet og Antonios trivsel.
Og hva med voksne som har levd med selektiv mutisme?
Det er lett å forbinde selektiv mutisme med små barn.
Men enkelte mennesker opplever vedvarende vansker langt inn i ungdomsårene og voksenlivet.
Gjennom årene kan de ha lært seg å tilpasse seg omgivelsene, trukket seg unna situasjoner der det forventes at de snakker, eller blitt oppfattet som sjenerte, reserverte eller lite interesserte. Bak denne stillheten kan det finnes et sterkt ønske om å delta, bli hørt og kjenne tilhørighet.
Men på innsiden kan historien være en helt annen.
Et menneske kan lengte etter å delta, bli kjent med andre, fortelle om seg selv og uttrykke sine meninger.
Og samtidig kjenne at kroppen holder igjen.
Til deg som kjenner deg igjen:
Din verdi ligger i hele mennesket du er. Stemmen er én av mange måter du uttrykker deg på, og du fortjener støtte til å bruke den friere.
Den spirituelle dimensjonen: Å bli møtt som et helt menneske
Gjennom mitt arbeid har jeg alltid vært opptatt av mer enn symptomet.
Jeg møter mennesket som kropp, sinn, følelser, erfaringer og indre liv.
Og i mitt spirituelle perspektiv bærer hvert menneske en egenart, en verdighet og et potensial som fortjener å bli sett.
Jeg opplever at noen barn bærer en dyp lengsel etter en tilstand av helhet, frihet og balanse.
I mitt livssyn kan denne lengselen forstås som en erindring om den verdenen sjelen kommer fra.
Når jeg møter barn som trekker seg tilbake i sin indre verden, møter jeg derfor også dette perspektivet med respekt og undring.
Samtidig er det viktig for meg å skille mitt personlige spirituelle livssyn fra den faglige forståelsen av selektiv mutisme, som er en angstrelatert tilstand. Barnets reaksjoner skal alltid møtes med kunnskap, trygghet og respekt for dets individuelle behov.
Det viktigste for meg er å møte det enkelte mennesket med åpenhet.
Noen ganger kan stillheten oppleves som et rom fylt av alt det som venter på å få uttrykk.
Tanker.
Drømmer.
Lengsler.
Kreativitet.
Kjærlighet.
For meg handler terapeutisk arbeid også om å møte dette indre landskapet med varme og respekt.
Å invitere mennesket til å kjenne:
Jeg har en plass her.
Jeg er verdifull.
Jeg har rett til å bruke tid.
Jeg kan oppleve trygghet sammen med andre.
Jeg kan utvikle min egen måte å uttrykke meg på.
Min stemme er en del av meg.
Og kanskje kan disse ordene bli begynnelsen på en ny opplevelse av seg selv.
Til deg som er forelder
Du kjenner barnets latter, stemmen og den levende personligheten som kommer frem hjemme. Derfor kan det gjøre vondt å se det samme barnet bli helt stille i møte med andre. Du har forsøkt å forstå, støtte og finne veien videre, samtidig som du bærer på et spørsmål:
«Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt til å kjenne seg like trygt ute i verden som hjemme?»
Det er et viktig spørsmål.
Barnet trenger voksne som samarbeider, som møter reaksjonene med forståelse, og som gir mulighet for gradvis mestring.
Det finnes kunnskap, tilnærminger og støtte som kan gjøre en forskjell.
Og barnet ditt er så mye mer enn de øyeblikkene hvor stemmen blir stille.
Til deg som selv lever med selektiv mutisme
Jeg vil gjerne si noe direkte til deg.
Jeg vet at mennesker kan ha en hel verden av ord inni seg.
At stillheten kan være fylt av tanker.
At du kan kjenne deg klar til å svare, helt frem til øyeblikket kommer.
Jeg ønsker å møte deg som det mennesket du er.
Med din historie, dine erfaringer, dine interesser og drømmer. Med alt det som gjør deg til den du er, og med din egen måte å kommunisere på.
Vi kan begynne der du er.
Med den kontakten som kjennes tilgjengelig.
Og med små steg mot det du ønsker deg.
For stemmen din fortjener å få plass i livet ditt.
En invitasjon fra Lionheart Hypnoterapi
Jeg heter Pearl Lodur Lionheart og driver Lionheart Hypnoterapi på Lena i Innlandet.
Gjennom mer enn 40 års terapeutisk erfaring har jeg arbeidet med mennesker i ulike livsfaser, med særlig engasjement for barn og ungdom.
Jeg arbeider med klinisk hypnose, indre ressurser, angstrelaterte utfordringer, selvfølelse og terapeutiske prosesser tilpasset den enkelte.
Ved selektiv mutisme ønsker jeg først og fremst å forstå mennesket, situasjonen og behovene, og vurdere hvordan mitt arbeid eventuelt kan inngå som et supplement til et helhetlig, kunnskapsbasert forløp.
Jeg tilbyr en gratis og uforpliktende telefonkonsultasjon for deg, foreldre, pårørende og voksne som ønsker å undersøke om mitt tilbud kan passe.
For mennesker som selv opplever vanskeligheter med å snakke, kan den første kontakten også formidles skriftlig eller gjennom en pårørende etter eget ønske.
Klinikken ligger på Lena i Innlandet. Jeg tilbyr også samtaler over Zoom når dette passer til behovet og arbeidsformen.
Veien mot større trygghet og frihet begynner med å bli møtt, forstått og respektert akkurat slik du er. Du er hjertelig velkommen til å ta det første steget sammen med meg.
Med varme,
Pearl Lodur Lionheart Lionheart Hypnoterapi Norges første spesialist innen barne og ungdomshypnose
Om forfatteren – Pearl Lodur-Lionheart Gjennom mer enn 40 år som terapeut har jeg viet livet mitt til å møte mennesker i alle livets faser. Fra tiden før unnfangelsen og gjennom svangerskap, barndom og ungdom, til voksenliv og livets siste fase. Hvert menneske bærer sin egen historie, sine egne ressurser og sitt unike potensial.
Jeg er klinisk hypnoterapeut, QHHT-utøver, NLP-terapeut og spesialist innen barne- og ungdomshypnose. Ved Lionheart Hypnoterapi og kurssenter på Lena forener jeg klinisk hypnose med en helhetlig forståelse av kropp, sinn, følelser og menneskets indre ressurser.
For meg handler terapi om å se hele mennesket, forstå historien det bærer og åpne for nye muligheter til å leve med trygghet, frihet og indre styrke.
Jeg er også skaper og programleder for podkasten «Broen mellom 3D og 5D – Oppvåkningen var begynnelsen», med premiere 3. november 2026. Her utforsker jeg bevissthet, menneskets indre ressurser, spirituell utvikling og broen mellom åndelig innsikt og livet vi lever.
Dette er mer enn mitt arbeid.
Det er mitt livsverk.
Forskning og faglige kilder
For deg som ønsker å fordype deg i kunnskapen bak ulike deler av dette arbeidet, finner du her noen relevante faglige ressurser:
PubMed: Forskning på klinisk hypnose hos barn og unge.
Vitenskapelige publikasjoner og oversiktsstudier om bruk av hypnose i pediatriske sammenhenger.
PubMed: Forskning på behandling av selektiv mutisme.
Studier om behandling, angst, gradvis eksponering og tiltak for barn med selektiv mutisme.
American Society of Clinical Hypnosis.
Amerikansk fagorganisasjon for klinisk hypnose.
International Society of Hypnosis.
Internasjonal organisasjon for faglig utvikling, forskning og kunnskapsutveksling om hypnose.
Selective Mutism Association. Faglig informasjon og ressurser for familier og fagpersoner som arbeider med selektiv mutisme. NHS: Selective mutism En innføring i symptomer, årsaksforståelse, tilrettelegging og behandling. https://www.nhs.uk/mental-health/conditions/selective-mutism/ American Speech Language Hearing Association (ASHA): Selective Mutism. Faglig informasjon om kartlegging, kommunikasjon og tverrfaglig behandling. https://www.asha.org/practice-portal/clinical-topics/selective-mutism/ Selective Mutism Association.
Informasjon og ressurser om selektiv mutisme, gradvis eksponering og støtte til familier. https://www.selectivemutism.org/ Bergman, R. L. mfl. (2013): Integrated Behavior Therapy for Selective Mutism.
En randomisert kontrollert studie av atferdsorientert behandling ved selektiv mutisme.
https://doi.org/10.1016/j.beth.2013.05.001
Oerbeck, B. mfl. (2014): A randomized controlled trial of a home and school based intervention for selective mutism
En studie av tiltak i hjem og skole med vekt på gradvis utvikling av muntlig kommunikasjon.
https://doi.org/10.1186/1753-2000-8-15
Faglig merknad: Selektiv mutisme er en sammensatt angstrelatert tilstand. Utredning bør også vurdere blant annet språk, hørsel, utvikling og andre forhold som kan påvirke kommunikasjon. Behandling og tilrettelegging må tilpasses individuelt.
Kommentarer