«Mamma, det kom bæsj i doen!» ropte Elias etter tre dager med smerter og motstand – og det var ikke bare fysisk lettelse. Det var seier. Selvrespekt. Frihet. Fra den dagen har han gått på do selv. Ikke spurt etter bleie. Ikke vendt tilbake.

Hva skjer med et barn som ikke lenger kan fantasere? Når stillheten blir uutholdelig, og det indre landskapet viskes ut av skjermens lys? I dette lysbrevet deler jeg det jeg ser – hver uke – hos barn som har mistet magien. Men også hvordan vi kan vekke den til live igjen. Sammen. Dette er en invitasjon til deg som kjenner det i hjertet: Nå er tiden inne for å huske. For å handle. For å beskytte det dyrebareste vi har.